|
Det var spente tider i Norge før unionsoppløsningen fra Sverige og innsetting av Haakon den 7. som konge i Norge. I Sverige forlenget man tjenestetiden til rekrutter og grensesoldater og kalte inn repetisjonssoldater slik at den stående styrke økte med 80.000 mann.
I Norge ble grensefestningene bemannet fra mai 1905. Festningsartilleriets bataljonssamling var blitt fremskutt og det ble bestemt at øvelsene skulle fortsette på ubestemt tid. Rekruttkompanier ble gitt bevoktningsoppdrag langs grensen og ble ikke dimittert ved rekruttskoleslutt. Dette var trolig årsaken til at det ble startet opplæring av rekrutter mange steder. På Setnesmoen finner vi i maidagene 1905 også soldater fra Midsund. Se bilder under denne teksten.

Vi kjenner identiteten til to personer på gruppebildet over. Tobias Larsen Bjørnerem født 15/6 1882 står lengst til venstre. Peder Andreas Pedersen Vølen født 30/10 1882 i knestående til høyre. Er det noen som vet hvem de andre er? Soldatene på bildet var innkalt til tjeneste for Norge i en usikker og spent situasjon på grunn av oppløsinga av unionen med Sverige. Heldigvis gikk unionsoppløsinga uten at det ble krig, men det var stor usikkerhet om dette i maidagene i 1905 da dette bildet ble tatt.
Hjemme satt bekymrede foreldre og var redde for at deres sønner måtte ut i krig mot svenskene. Vi har fått kopiere et brev som er skrevet til Tobias Bjørnerem av hans mor, Karen Anna Trulsdatter Bjørnerem født 23/7 1851 som sier noe om dette. Postkortet over med bilde fra Setnesmoen er fra Tobias Bjørnerem til familien hjemme. Baksida av postkortet finnes her. Vi takker Målfrid Gangstad og Torfinn Bjørnerem for utlån av brev og bilder.
Brevet fra Karen Anna har jeg skrevet av for at det skal bli bedre tilgjengelig. Samtidig har jeg laget det helt etter originalen. Lengden på linjene og hver bokstav er som i originalen med unntak av et par steder der jeg har lagt til noe som er satt i (). Dette fordi Målfrid Gangstad mener det er dette som må være meningen med det som er skrevet. Vi må huske på at datidens skolegang og skrivekyndighet ikke var all verden og at dette brevet nok er skrevet av en som etter tidens målestokk var godt skrivekyndig.
|